Det er to ting alle som reiser til Istanbul må få med seg, det ene er å sitte på en restaurant og ta en øl mens du ser utover Bosporos-stredet og det andre er å besøke Hagia Sofia, hvor du blant annet kan se Halvdan-runer risset inn av Viking leiesoldater.
Det ble bygget som kirke i årene 532–537 av Justinianus I og anses for å være det største og mest imponerende bysantinske monumentet i Istanbul. Byggingen begynte 23. februar 532, og kirken ble åpnet 27. desember 537.
Les på Popidol: Jason Momoa og Peter Dinklage kan kanskje få meg til å se en vampyrfilm
Av bysantinerne selv ble den betegnet som acheiropoiet (gresk: «ikke av menneskehånd»). Byggverket er imidlertid ikke typisk for bysantinsk arkitektur fordi dimensjonene er ubysantinske og vestlige. Det ble et eksperiment aldri siden gjentatt i bysantinsk arkitektur.
Les på Sporten: Tvilsom riking skyter inn 1,5 milliarder i klubben til Jarstein
Kirken fikk likevel stor innflytelse, både arkitektonisk og liturgisk, på senere ortodokse og romersk-katolske kirker, men særlig på muslimske moskeer. Flere av de største osmanske moskeene i Istanbul er bygget med Hagia Sofia som forbilde, blant dem Şehzade-moskeen, Süleymaniye-moskeen og Rüstem Pasha-moskeen.
Kirken ble tegnet av arkitektene Anthemios av Tralles og Isidor av Milet, og arbeidet begynte i 532 i kjølvannet av Nikaopprøret. Kirken gjør et mektig inntrykk, og den store kuppelen ser ut til å sveve på grunn av vindusbåndet som omkranser hele kuppelen.
Nå er statusen opp til vurdering, noe som vil ha konsekvenser for de som ønsker å besøke Hagia Sofia. Tyrkiske myndigheter har bestemt at de skal vurdere en et opprop om å omgjøre Hagia Sofia-museet i Istanbul til moské.
Hagia Sofia ble gjort om til museum i 1934. Den ble bygget av bysantinerne på 500-tallet, og var i nesten tusen år kristendommens største kirke. Diskusjonen om å igjen gjøre bygget til moské skaper naturlig nok splittelse mellom sekulære og religiøse grupper i Tyrkia.
